De flest kirker står ubrukt 93-95% av tiden og er i bruk bare 5-7% av tiden og da er bare ca 30% av kirken i bruk noen få timer.

Den del av kirken og i den tid som den brukes, skal ha et best mulig komfortmiljø, oppnådd med minst mulig bruk av energi og med minst mulig uønsket innvirkning på bevaringsmiljøet.

Den tid og i det område av kirken som ikke er i bruk, skal ha best mulig bevaringsmiljø, basert på at den relative fuktighet (RF) skal være mest mulig konstant hele året. Dette oppnås best ved å ha en lufttemperatur i kirken som gir stabil RF.

En deling av kirkens innemiljø i tid og rom, krever minst energi og gir det beste bevarings- og brukermiljø.

Bevaringsmiljøet bør bare styres ved å regulere temperaturen i kirken slik at rett RF holdes. I den kaldeste tiden av året, hvor luften inneholder minst fuktighet, bør temperaturen i kirken være ned mot 5^oC. Om høsten, når det kan være en meget høy fuktighet i luften ute, kan en redusere RF inne ved å øke lufttemperaturen inne.

Det er ikke luftens RF som er problemet, men det fuktinnhold som kritiske materialer har og den innvirkning dette har for materialdimensjonene. Ved for høyt fuktinnhold vil materialene kunne svelle og ved for lavt fuktinnhold vil de kunne krympe og sprekke.

Dersom kritiske flater kan holdes kalde, vil den oppvarmede (tørre) luften bli avkjølt av de kalde flatene og evnen til å ta opp vann synker og RF % vil stige. Det er derfor meget viktig å holde kritiske flater kalde, både ved å hindre direkte oppvarming i form av tørr luft i bevegelse og ved direkte varmestråling.

Tiden det tar før luftfuktighet og temperatur er utjevnet, er avhengig av forskjellen i temperatur og fuktighet i flatene, lufthastighet, treghet i fukttransport i flatene, oppvarmings- og avkjølings- hastigheten av flatene, samt en del material- tekniske forhold.

Tiden det tar å varme opp kritiske flater, er avhengig av tilført varmeenergi, men også av oppvarmingshastigheten av materialet i og bak de kritiske flatene. Dette innebærer at materialer med treg oppvarming er mindre utsatt for skader enn materialer med rask oppvarming.

Området ved orgelet krever spesiell oppmerksomhet. Det er strenge krav til at både RF % og temperatur skal være mest mulig lik hva de var da orgelet ble stemt. Variasjoner her kan virke inn på orgelets evne til å spille "rent". Hvor store variasjoner som kan aksepteres er under undersøkelse, men foreløpige resultater viser at orgelet tåler vesentlig større avvik enn tidligere antatt.

Brukermiljøet kan deles i to:

1. Lufttemperaturen i kirken når den brukes.

2. Komforttemperaturen som den oppleves av de som

Luften i kirken kan under bruk være kjølig (ned mot 10-12^oC), dersom en har tilstrekkelig effekt ved kirkebenken (min. 500 watt/meter benk) og en styring av effekten som gir den ønskede komfortvarme for kirkebrukerne.

Av det totale rom i en kirke, er det bare den delen av oppholds-

sonen nede ved gulvet hvor mennesker oppholder seg, som skal ha brukermiljø. Brukermiljøet skiller seg fra bevaringsmiljøet ved at bare lufttemperaturen og komforttemperaturen har betydning, mens RF er uvesentlig.

God komforttemperatur oppnås i en kjølig lufttemperatur dersom det er liten luftbevegelse og trekk, sitteflater og berøringsflater har en behagelig temperatur, kaldstråling til store kalde flater er kompensert og det brukes direktevarme for å oppnå ønsket komforttemperatur i de områder som brukes.

I en kirke er det uøkonomisk og uheldig å øke lufttemperaturen opp til vanlig innetemperatur, fordi den oppvarmede luften blir lettere og stiger opp til taket hvor den avkjøles og synker ned langs veggene og skaper kaldras og uønsket luftbevegelse i kirken.

I en kirke med mange mennesker, vil det lett bli mye støv, smuss og fuktighet i den oppadstigende luft, som ved avkjøling i kontakt med vegger og tak, vil kondenseres og avsette seg på tak og vegger og være til stor skade for kirkeinteriøret.

Det er derfor en fordel ikke å varme luften, men heller satse på direkte overføring av varme fra ovn til bruker ved hjelp av kontaktvarme og strålevarme tilført til den nedre del av kroppen som erfaringsmessig har behov for mest varme.

Varmeproduksjon i et stillesittende menneske foregår i selve kroppen og varmen transporteres til de forskjellige deler av kroppen gjennom blodomløpet. Mengden av blod som går til ben og hender er langt mindre enn for eksempel til hodet, samtidig som ben, armer og hender har en vesentlig større kjøleflate. Dette er årsaken til at dersom en er varm på føttene og på hendene, så føler en seg vel selv om hodet er kjølig.

Undersøkelser i Sverige og Norge og senest i EU prosjektet

"Friendly heating", viser at dersom en har tilstrekkelig varme direkte mot kroppen i form av strålevarme og kontaktvarme

(ca 500 watt/meter benk),så føler en seg vel selv med en lufttemperatur på 10-12^oC.

Det er derfor viktig å tilføre menneskene tilskuddsvarmen i form

av nærvarme (strålevarme og kontaktvarme) til de områder av kroppen som både har mest behov for varme, og som har stor varmetoleranse.

Dette kan best gjøres i form av benkvarmere som varmer opp føttene og benkeflaten med direkte overføring av varmen til lår og sete, og til benkerygg som gir strålevarme til hendene.

Styring av lufttemperaturen i kirken, kan basere seg på måling av temperaturen i oppholdssonen, mens styring av komfort-

temperaturen i benkesetet ikke kan basere seg på måling av lufttemperatur.

Den eneste praktiske måten, er å justere varmeeffekten trinnløst til det nivå som erfaringsmessig gir ønsket komfort, og at overgangen fra å styre etter målt lufttemperatur, til å styre varmeeffekten, gjøres automatisk en kort tid før kirken skal brukes.

Ved å dele kirken inn i flere soner med hver sin effektstyring, kan en ha forskjellig effekt og komfortvarme i de forskjellige soner og derved kunne tilfredsstille brukernes forskjellige temperaturkrav.

Kirkeoppvarming er å søke å erstatte det varmetap brukerne av kirken har, der de er, når de er der, noe som best kan oppnås ved kontaktvarme og direkte strålevarme med minst mulig oppvarming av luften.